Galoppsport har nylig skilt seg ut som en av verdens meste spennende veddesporter. Den underforstår en rytter (jockey) på hesterygg som paraderer før kapprittets start, og en bane der hestene galoperer. Selv om det var mange former for veddeløp på hesterygg før i tida, kommer den moderne galoppsporten fra England. I sin nyligste form er den nesten 520 år gammel. Man vedder på hesten man tror vil vinne kappløpet og investerer sine penger i dets potensielle utfall. Mens noen gjør det på banen, er det noen som bruker Mobilebet Bonuskode på fritiden. Løpet kan finne sted enten på friidrettsbane eller bane med hinder. Hestene står i boksene i selve starten, og man må være nøye med å slå de portene til kabinene på akkurat samme tid, slik at veddemålet skal være rettferdig. Uansett er det ikke det velorganiserte opplegget som tiltrekker tilskuere. Nemlig har det vist seg at det finnes en spesiell kobling mellom hester og mennesker.
Er vi like?
Hester er nærmere mennesker enn man vanligvis tror, og denne oppdagelsen gir forklaring på hvorfor rideturer kan ha en så avslappende og spennende virkning på rideren. Man kan nemlig ri i alle typer terreng. Mange ønsker å betrakte nydelige fjellandskaper fra hesterygg, og det er nå blitt mulig å nå hele veien opp til fjelltopper og i fjellterreng. Angående slående likheter mellom mennesker og hester oppdaget forskere at vi og våre firbeinte venner har lignende ansiktsuttrykk.
Vi beveger musklene på en bestemt måte for å produsere et eller annet ansiktsuttrykk, og det uttrykket er direkte knyttet til våre indre kjensler.. Kort sagt er det det vi føler som bestemmer over hvilke muskelbevegelser hjernen skal sette i gang. Det vi ikke visste før var at mange dyr også har evne til lignende bevegelser. For eksempel er det nettopp hester som kan strekke sine lepper helt bakover og vise sine tenner, slik at uttrykket minner om et smil. I en farlig situasjon, blir hesteøyne større, som også er tilfellet hos mennesker. Hester kan også vise bekymring eller frykt ved å løfte de musklene under øyenbrynene. De “smiler” når de skal vise underdanighet. Dessuten blir det også spennende å få vite noe om deres evne til å kjenne igjen menneskelige følelser.
Sure ryttere
Forskerne gjennomførte en omfattende undersøkelse der hele tjue hester skulle se på bilder med enten et sint eller blidt fjes i flere minutter. Etteret par timer skulle personen på bildet komme inn i båsen og knytte kontakt med hesten. Det ble påvist at hestene ble ganske opphisset og nervøse hvis det kom inn en person med et sint ansiktsuttrykk. De begynte å skrubbe seg mot båsveggene eller andre gjenstander. De viste tegn på forsiktighet og stivhet, både ved å bøye og senke hodet mot golvet, og se på personen med et sint fjes med sitt venstre øye. Sanseinntrykkene som betraktes med dette øye bearbeides ikke i den samme hjernehalvdelen, men i den motsatte. Tidligere forskning har gang etter gang vist at også andre dyr bearbeider potensielt truende og farlige inntrykk i denne halvdelen.
Situasjonen viste seg å være annerledes når man tok i betraktning hestenes oppførsel i forhold til personer med blide fjes. De betraktet disse menneskene med sitt høyre øye, som beviste at de kunne kjenne igjen både ansiktsuttrykk til folk, og folk selv.